Du er borte og mitt savn er så veldig stort
At det gjør verden grå og sort
Jeg kan male bilder, tegne oss mot en melkevei
Bedre enn å si hvor høyt jeg savner deg
Månemann, når han kan
smile rundt og vart
Når jeg tror vi møtes ganske snart
Men imens jeg venter, tørk mitt kinn
Lett mitt sinn, min venn
Inntil vi sees igjen
Jeg drar gjerne hen
dit regnbuen gror, min venn
Der tror jeg du bor