Høyt deroppe står jeg i tiden;
I den grønne, vakre og varme
Sterke trekronen, i hvite skyer
Omgitt av de vakre og vennlige få
Jeg faller
Helt ned
Høyt deroppe står jeg i tiden;
I toppen av verdenstreets krone
Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden;
Ned i det bunnløse, tomme og tidløse
I fallet endrer treets bark form
Grener og kvister, løv og nøtter
Farrer forbi meg i voldsom fart
Røttene og marken nærmer seg
Tiden min renner bort og ned til et annet sted
Inn i døden, ut fra døden
Inn i livet, ut fra livet
Nedover og over elven
Som ingen kilde har
Inn i mørket, ut fra mørket;
Inn i kulden, ut fra kulden
Gjennom tiden, ut fra tiden;
Derinne hvor guddommene smiler
Jeg drikker fra glemselens elv
Ror tørrskodd over hatets hav;
Seiler med vinden i ryggen
Til maktenes ende, begynnelse og mening
